Hva koster sykefravær?
Når en ansatt sykemelder seg, har det en pris for bedriften – uansett om den ansatte er borte én enkelt dag eller over en lengre periode.
I denne artikkelen ser vi nærmere på både de direkte og de indirekte kostnadene ved en sykemelding og på hva det egentlig koster når en ansatt blir sykemeldt.
Sykefraværets pris
Sykefraværets pris i Norge
Hvert år koster sykefravær det norske samfunnet 69,6 milliarder kroner, ifølge SSB.
69,6 milliarder er et svimlende høyt beløp, men heldigvis ikke en kostnad én enkelt bedrift må ta. Regningen blir delt, men vi vil – hvis vi skal være helt ærlige – helst være foruten. Faktisk er det mulig for bedrifter å kvitte seg med en stor del av sykefraværsregningen.
Alt som kreves er en aktiv og målrettet innsats for å redusere sykefraværet.
Les mer om hvordan du helt konkret kan redusere sykefraværet i bedriften din i avsnittet ”Forebyggelse av sykefravær” på siden vår Alt du trenger å vite om sykemelding.
Kostnader forbundet med sykefravær – direkte og indirekte
Når man beregner kostnadene forbundet med sykefravær ser man etter de samlede kostnadene forbundet med sykefravær i bedriften. Derfor er det ikke nok å se på lønnskostnadene alene — man er også nødt til å inkludere flere aspekter.
Typisk vil det være en periode hvor produktiviteten er dalende etter at en ansatt har blitt sykemeldt. Dessuten vil det også ofte også være en periode etter at sykemeldingen opphører hvor produktiviteten reduseres. Det kan skyldes at den ansatte har vært borte lenge og trenger en viss grad av gjenopplæring, eller at den ansatte “bare” trenger å komme tilbake i rytmen igjen etter å ha vært sengeliggende i noen dager.
Under selve sykeperioden må man også ta hensyn til eventuelle utgifter til vikarhjelp, byråhjelp, overtidsbetaling til andre medarbeidere, o.l.
Hvor mange sykedager er normalt – les her
Direkte kostnader ved sykefravær
Direkte kostnader ved sykefravær dekker:
- Lønnsutgifter, inkludert feriepenger og pensjon
Hvorvidt du har rett til lønn når du er sykemeldt eller ikke avhenger av ansettelsesforholdet ditt. Les mer i avsnittet «Sykefravær og lønn» på siden vår Alt du trenger å vite om sykemelding.
Kostnader
Beregning av sykefravær: Direkte kostnader
Lønnskostnadene, altså de direkte kostnadene ved sykefravær, er forholdsvis enkelt å regne ut. Dermed er det også enkelt å regne ut hva en bedrift kan spare hvis de lykkes med å få ned sykefraværet.
La oss ta utgangspunkt i gjennomsnittsnordmannen, Kari (eller Ola) Nordmann, som har en gjennomsnittlig månedslønn på 50 790 kroner inkl. tillegg og bonuser.
Kari har i gjennomsnitt 14,8 sykedager i året, men for sikkerhetsskyld skyld regner vi 14.0 dager, hvilket tilsvarer en fraværsprosent på 5,51 og gir dermed en direkte lønnskostnad på 33 582,35 kr pr. år:
Dersom en bedrift har 50 ansatte med Karis gjennomsnittlige månedslønn, blir den årlige sykefraværskostnaden nesten 1,7 millioner kroner:
50 x 33 582,35 kr = 1 679 117,50 kr
Hvis Kari sin bedrift lykkes med å senke sykefraværet fra de gjennomsnittlige 14 dagene til 10 sykedager pr. ansatt pr. år, betyr det store besparelser.
10.0 svarer til en fraværsprosent på 3,9 prosent (2021). Dermed blir den årlige utgiften pr. ansatt 23 769,72 kr:
((50 790 x 12)/100) x 3,9 = 23 769,72 kr
Hvilket tilsvarer en årlig ugift for Karis bedrift på:
50 x 23 769,72 NOK = 1 188 486 kr
Altså en besparelse på nesten 5 millioner kroner.
1 679 117,50 – 1 188 486 = 490 631,50 kr
Hos NAV finner du en oversikt over sykefraværsstatistikken for å gi deg et bedre innblikk i hva de direkte kostnadene ved sykefraværet er i din bedrift.
Indirekte kostnader ved sykefravær
De indirekte kostnadene ved sykefravær, såkalte skjulte utgifter, ved sykefravær er blant annet:
- Lønnsutbetaling til vikarer
- Nedgang i produksjonen eller omsetningen frem til og etter sykefraværsperioden
- Ekstra belastning for andre ansatte og evt. overtidsbetaling til disse
- Nedsatt effektivitet i avdelingen pga. kollegaens sykemelding
- Tap av kunder for eksempel pga. for lang ekspedisjonstid
- Kostnader i tid og penger ved å finne en vikar for den syke ansatte
- Kostnader ved eventuell rokering av andre medarbeidere
- Kostnader for lederen i form av tid brukt på sykesamtaler og opplæring av nye kollegaer eller forbedre ansatte på endringer
Kilde: NHO
Kostnader
Beregning av sykefraværet: Indirekte kostnader
En stor del av de indirekte kostnadene ved sykefravær kan være vanskelig å prissette, for ikke å snakke om at det kan være vanskelig å få alle de indirekte kostnadene med på listen.
Nedenfor gir vi et par eksempler på hva noen av de indirekte kostnadene kan være for gjennomsnittsnordmannen i Kari sin bedrift.
Eksempel 1, den ”billige”: Nedsatt effektivitet i avdelingen pga. kollegas sykemelding:
Effektiviteten kan falle blant de gjenværende på en avdeling i forbindelse med en kollegas sykemelding, spesielt hvis det er snakk om langtidssykemelding. Det kan påvirke stemningen å “miste” kollegaer til sykemelding, for eksempel kan man ofte havne i samme situasjon selv.
La oss si at Hanne blir langtidssykemeldt. Kollegaene i bedriften til Kari som tjener ca. 310 kr i timen blir mentalt påvirket av Hannes sykemelding og blir derfor 10 % mindre effektive i to måneder. Det vil gi indirekte kostnader til Kari sin bedrift på ca. 10 000 kroner.
101 580 kr (månedslønn x 2) * 0,10 = 10 158 kr
Eksempel 2, den ”dyre”: Kostnader i tid og penger ved å finne erstatning eller vikar for den syke medarbeideren:
Hannes leder, Karsten, som skal finne en vikar for Hanne mens hun er sykemeldt, tjener litt mer enn Hanne og gjennomsnittsnordmannen. Han tjener i gjennomsnitt 101 600 kroner i måneden som tilsvarer ca. 625 kr i timen.
I forbindelse med å finne Hannes vikar har Kari følgende utgifter:
| Opgave | Antall timer brukt | Pris i NOK |
|---|---|---|
|
Skrive stillingsannonse |
1 time |
625 |
|
Sortering av søknader og søkere |
3 timer |
1875 |
|
Utvelgelse og innkallelse til 1. intervjusamtale |
4 timer |
2500 |
|
Utvelgelse og innkallelse til 1. intervjusamtale |
4 timer |
2500 |
|
Jobbintervjuer |
1,5 timer x 8 søkere |
7500 |
|
Utvelgelse av 2. runde kandidater |
3 timer |
1875 |
|
2. samtalerunde med 3 søkere |
9 timer (1,5 time x 2 ansatte x 3 søkere) |
5625 |
|
Forhandling og utarbeidelse av avtale, avslag til resterende søkere |
4 timer |
2500 |
|
Introduksjon til kollegaer og deres roller i bedriften |
8 timer |
5000 |
|
Tre måneders opplæring –50 % produktivitet |
0,5 x 50 790 kr x 3 måneder |
76185 |
|
Totalt |
103 685 |
|
Kostnader
Kostnader forbundet med muskel- og skjelettlidelser
Muskel- og skjelettlidelser forekommer hyppigst hos kontormedarbeidere. I 2013 lå de samfunnsmessige omkostningene forbundet med muskel- og skjelettetlidelser i Norge på 70 milliarder årlig. Det er altså penger å spare dersom bedriften lykkes med å redusere og forebygge muskel- og skjelettlidelser hos ansatte.
Få ned sykefraværet
Hva kan jeg gjøre for å senke sykefraværet i min bedrift?
Ønsker du å redusere antall sykefraværsdager i bedriften din, er det flere ting du kan gjøre.
Start f.eks. med en arbeidsplassvurdering for å få på plass en rekke verktøy og prosesser som kan hjelpe deg med å strukturere arbeidet med bedriftens sykefravær.
Les mer om arbeidsplassvurdering (APV) her
En vesentlig parameter du bør se på, er den forebyggende innsatsen i bedriften. Her er der ofte flere mulige tiltak du kan gjøre. Vi har samlet fem konkrete råd her som du kan bruke.
I tilfeller hvor sykefravær oppstår i forbindelse med musearm-lidelser kan ergonomiske produkter som computermus og tastatur være til stor hjelp. Det har vi også samlet masse informasjon om i avsnittet «Hvordan forebygge musearm» på siden vår Hva er musearm?
Prøv gratis i 14 dager
Prøv en RollerMouse, der forebygger og reduserer smerte og ubehag i nakke, skuldre, armer og hender.
Velg mellom RollerMouse og Unimouse.
