Sykefraværets pris i Norge
Hvert år koster sykefravær det norske samfunnet 69,6 milliarder kroner, ifølge SSB.
69,6 milliarder er et svimlende høyt beløp, men heldigvis ikke en kostnad én enkelt bedrift må ta. Regningen blir delt, men vi vil – hvis vi skal være helt ærlige – helst være foruten. Faktisk er det mulig for bedrifter å kvitte seg med en stor del av sykefraværsregningen.
Alt som kreves er en aktiv og målrettet innsats for å redusere sykefraværet.
Les mer om hvordan du helt konkret kan redusere sykefraværet i bedriften din i avsnittet ”Forebyggelse av sykefravær” på siden vår Alt du trenger å vite om sykemelding.
Kostnader forbundet med sykefravær – direkte og indirekte
Når man beregner kostnadene forbundet med sykefravær ser man etter de samlede kostnadene forbundet med sykefravær i bedriften. Derfor er det ikke nok å se på lønnskostnadene alene — man er også nødt til å inkludere flere aspekter.
Typisk vil det være en periode hvor produktiviteten er dalende etter at en ansatt har blitt sykemeldt. Dessuten vil det også ofte også være en periode etter at sykemeldingen opphører hvor produktiviteten reduseres. Det kan skyldes at den ansatte har vært borte lenge og trenger en viss grad av gjenopplæring, eller at den ansatte “bare” trenger å komme tilbake i rytmen igjen etter å ha vært sengeliggende i noen dager.
Under selve sykeperioden må man også ta hensyn til eventuelle utgifter til vikarhjelp, byråhjelp, overtidsbetaling til andre medarbeidere, o.l.
Hvor mange sykedager er normalt – les her.
Direkte kostnader ved sykefravær
Direkte kostnader ved sykefravær dekker:
Lønnsutgifter, inkludert feriepenger og pensjon
Hvorvidt du har rett til lønn når du er sykemeldt eller ikke avhenger av ansettelsesforholdet ditt. Les mer i avsnittet «Sykefravær og lønn» på siden vår Alt du trenger å vite om sykemelding.
Beregning av sykefravær: Direkte kostnader
Lønnskostnadene, altså de direkte kostnadene ved sykefravær, er forholdsvis enkelt å regne ut. Dermed er det også enkelt å regne ut hva en bedrift kan spare hvis de lykkes med å få ned sykefraværet.
La oss ta utgangspunkt i gjennomsnittsnordmannen, Kari (eller Ola) Nordmann, som har en gjennomsnittlig månedslønn på 50.790 kroner inkl. tillegg og bonuser.
Kari har i gjennomsnitt 14,8 sykedager i året, men for sikkerhetsskyld skyld regner vi 14.0 dager, hvilket tilsvarer en fraværsprosent på 5,51 og gir dermed en direkte lønnskostnad på 33.582,35 kr pr. år:
((50.790 kr/md * 12 md/år) / 100 %) * 5,51% ≈ 33.582,35 kr. pr. år.
Dersom en bedrift har 50 ansatte med Karis gjennomsnittlige månedslønn, blir den årlige sykefraværskostnaden nesten 1,7 millioner kroner:
50 x 33.582,35 kr = 1.679.117,50 kr
Hvis Kari sin bedrift lykkes med å senke sykefraværet fra de gjennomsnittlige 14 dagene til 10 sykedager pr. ansatt pr. år, betyr det store besparelser.
10.0 svarer til en fraværsprosent på 3,9 prosent (2021). Dermed blir den årlige utgiften pr. ansatt 23.769,72 kr:
((50.790 x 12)/100) x 3,9 = 23.769,72 kr
Hvilket tilsvarer en årlig ugift for Karis bedrift på:
50 x 23.769,72 kr = 1 188.486 kr
Altså en besparelse på nesten 5 millioner kroner:
1.679.117,50 – 1.188.486 = 490.631,50 kr
Hos NAV finner du en oversikt over sykefraværsstatistikken for å gi deg et bedre innblikk i hva de direkte kostnadene ved sykefraværet er i din bedrift.
Indirekte kostnader ved sykefravær
De indirekte kostnadene ved sykefravær, såkalte skjulte utgifter, ved sykefravær er blant annet:
– Lønnsutbetaling til vikarer
– Nedgang i produksjonen eller omsetningen frem til og etter sykefraværsperioden
– Ekstra belastning for andre ansatte og evt. overtidsbetaling til disse
– Nedsatt effektivitet i avdelingen pga. kollegaens sykemelding
– Tap av kunder for eksempel pga. for lang ekspedisjonstid
– Kostnader i tid og penger ved å finne en vikar for den syke ansatte
– Kostnader ved eventuell rokering av andre medarbeidere
– Kostnader for lederen i form av tid brukt på sykesamtaler og opplæring av nye kollegaer eller forbedre ansatte på endringer
Kilde: NHO
Beregning av sykefraværet: Indirekte kostnader
En stor del av de indirekte kostnadene ved sykefravær kan være vanskelig å prissette, for ikke å snakke om at det kan være vanskelig å få alle de indirekte kostnadene med på listen.
Nedenfor gir vi et par eksempler på hva noen av de indirekte kostnadene kan være for gjennomsnittsnordmannen i Kari sin bedrift.
Eksempel 1, den ”billige”: Nedsatt effektivitet i avdelingen pga. kollegas sykemelding:
Effektiviteten kan falle blant de gjenværende på en avdeling i forbindelse med en kollegas sykemelding, spesielt hvis det er snakk om langtidssykemelding. Det kan påvirke stemningen å “miste” kollegaer til sykemelding, for eksempel kan man ofte havne i samme situasjon selv.La oss si at Hanne blir langtidssykemeldt. Kollegaene i bedriften til Kari som tjener ca. 310 kr i timen blir mentalt påvirket av Hannes sykemelding og blir derfor 10 % mindre effektive i to måneder.
Det vil gi indirekte kostnader til Kari sin bedrift på ca. 10.000 kroner:
101.580 kr (månedslønn x 2) * 0,10 = 10.158 kr
Eksempel 2, den ”dyre”: Kostnader i tid og penger ved å finne erstatning eller vikar for den syke medarbeideren:
Hannes leder, Karsten, som skal finne en vikar for Hanne mens hun er sykemeldt, tjener litt mer enn Hanne og gjennomsnittsnordmannen. Han tjener i gjennomsnitt 101.600 kroner i måneden som tilsvarer ca. 625 kr i timen.
I forbindelse med å finne Hannes vikar har Kari følgende utgifter:
Kostnader forbundet med muskel- og skjelettlidelser
Muskel- og skjelettlidelser forekommer hyppigst hos kontormedarbeidere. I 2013 lå de samfunnsmessige omkostningene forbundet med muskel- og skjelettetlidelser i Norge på 70 milliarder årlig. Det er altså penger å spare dersom bedriften lykkes med å redusere og forebygge muskel- og skjelettlidelser hos ansatte.
Lær mer om hvordan du kommer i gang her.
Hva kan jeg gjøre for å senke sykefraværet i min bedrift?
Ønsker du å redusere antall sykefraværsdager i bedriften din, er det flere ting du kan gjøre.
Start f.eks. med en arbeidsplassvurdering for å få på plass en rekke verktøy og prosesser som kan hjelpe deg med å strukturere arbeidet med bedriftens sykefravær.
En vesentlig parameter du bør se på, er den forebyggende innsatsen i bedriften. Her er der ofte flere mulige tiltak du kan gjøre. Vi har samlet fem konkrete råd her som du kan bruke.
I tilfeller hvor sykefravær oppstår i forbindelse med musearm-lidelser kan ergonomiske produkter som computermus og tastatur være til stor hjelp.
Det har vi også samlet masse informasjon om i avsnittet «Hvordan forebygge musearm» på siden vår Hva er musearm?
Sykefravær og oppsigelse
Ansatte som har vært sykemeldt over en lengre periode er ofte bekymret for å miste jobben. Selskaper har lov til å si opp ansatte under sykmelding,...
Sykefravær og oppsigelse
Selv om du er frisk og i god form kan du bli rammet av uheldige omstendigheter. Blir du syk, kan sykemelding redde deg. Derfor er det...
Hvordan redusere sykefrafall?
Arbeidsmiljøet er viktigst når norske arbeidstagere velger jobb. Ifølge STAMIs Faktabok trives 9 av 10 nordmenn på jobb. I rapporten «Arbeidsmiljø og helse i Norge og EU– en...