Alt du trenger å vite om arbeidsmiljø
Arbeidsmiljøet har stor innflytelse på både vår fysiske og psykiske helse. Heldigvis har politikere, arbeidsgivere og arbeidstakere vært bevisst på det i århundrer. Allerede lagtingslovene fra tidlig middelalder fastsatte at arbeidstakeren kunne ligge syk et visst antall dager uten at husbonden hadde rett til å redusere godtgjørelsen.
Begrepet arbeidsmiljø fikk for alvor gjennomslag da arbeidervernloven ble omdøpt til arbeidsmiljøloven ved revisjonene i 1977. Den første arbeidsvernlovgivningen i Norge er imidlertid fra slutten av 1800-tallet. Grunnlaget ble lagt i 1892 med lov om tilsyn med arbeid i fabrikker for å forebygge ulykker og helsefarer. Senere ble det blant annet innført regler om arbeidstid.
I dag omfatter lovgivningen alle typer arbeid. Formålet er å sikre ansettelsesforhold og likebehandling i arbeidslivet.
Kilde: a href="https://www.regjeringen.no/no/tema/arbeidsliv/arbeidsmiljo-og-sikkerhet/innsikt/arbeidsmiljoloven/utvikling-arbeidervernlovgivning/id448286/">Regjeringen.no
Hva er arbeidsmiljø?
Begrepet arbeidsmiljø dekker et bredt spekter av forhold. I bunn og grunn er det snakk om alle forhold som påvirker din psykiske eller fysiske helse. Det handler om hvordan man organiserer, planlegger og gjennomfører arbeidet.
Ettersom de spesifikke forhold er avhengig av hva slags arbeid du har, kan det være stor forskjell på hvilke vilkår og betingelser som gjelder på tvers av organisasjoner, så vel som innenfor samme organisasjon. Forskjellige vilkår gjelder eksempelvis for en lagermedarbeider sammenlignet med en regnskapsassistent.
Noen arbeidsgivere prioriterer fysiske sikkerhetsproblemer og problemstillinger knyttet til sikkerhet. Et godt arbeidsmiljø handler om arbeidsgivers og arbeidstaker rettigheter og plikter i arbeidet med å sikre et fysisk og psykisk godt arbeidsmiljø. En stillasarbeider skal være sikret mot risikoen for fall, mens en elektriker må være oppmerksom på risikoen for elektrisk støt.
Fare for egen sikkerhet og helse er imidlertid ikke alltid like åpenbart. En kontoransatt har for eksempel økt risiko for å utvikle forbigående og kroniske sykdommer som følge av dårlig ergonomi og uhensiktsmessige arbeidsstillinger.
De psykologiske forholdene på arbeidsplassen som innbefatter de organisatoriske rammene, arbeidstider og stress, kan også påvirke den mentale helsen vår. Eksempelvis utgjør en sjef eller kollega som oppfører seg upassende eller mobber medarbeiderne en trussel for arbeidsmiljøet.
De fleste er klar over at det er en direkte sammenheng mellom arbeidsmiljøet og produktiviteten ved arbeidsplassen. Så hvordan forbedrer man arbeidsmiljøet?
Arbeidsmiljøsirkelen
For få et overblikk over arbeidsmiljøet er de forskjellige faktorene som påvirker arbeidssituasjonen vår plassert inn under det som kalles for arbeidsmiljøsirkelen. Den er inndelt i to halvdeler. De fysiske aspektene er samlet på høyre side, mens de psykiske på venstre.
Arbeidsmiljøets faktorer er inndelt i følgende grupper i arbeidsmiljøsirkelen.
Fysiske faktorer:
– Fysisk miljø
– Menneskets adferd
Fysiologiske arbeidskrav
Psykiske faktorer:
– Psykiske arbeidskrav
– Utforming av arbeidsplassen
– Ansettelsesvilkår
– Øvrige livsvilkår
Fysiske faktorer
Fysisk miljø
Hvis du er i tvil om hva et fysisk miljø betyr, gjelder det så å si alle forhold som påvirker deg fysisk uten at du nødvendigvis er i direkte kontakt med dem. Det omfatter inneklimaet, fargene på arbeidsplassen, støynivået samt belysningen.
Les også: Derfor er en ergonomisk mus verdt investeringen.
Menneskets adferd
I denne kategorien finner du kolleger, forholdet til dem og sosiale dynamikker på arbeidsplassen generelt. Mellommenneskelige forhold og samspill mellom ansatte er avgjørende for motivasjon og økt produktivitet.
Fysiologiske arbeidskrav
Fysiologiske arbeidskrav handler om arbeidsstilling, vaner og arbeidsteknikk. Høyden på skjermen har for eksempel mye å si for om du finner en god og behagelig arbeidsstilling.
Kilde: Arbeidsmiljøsenteret
Psykiske faktorer
Psykiske arbeidskrav
De vanlige faktorene i denne kategorien handler om monotonitet versus variert arbeid, hvordan feil påpekes og korrigeres, hvordan arbeidstiden og oppgavene dine styres, samt virksomhetens praksis omkring deadlines. Du kan tenke på det som de organisatoriske og strukturelle rammene for arbeidet ditt.
Utforming av arbeidsplassen
Det er viktig at arbeidsplassen er utformet slik at den ivaretar sikkerheten, helsen og velferden din. Derfor er riktig arbeidsverktøy essensielt, for eksempel ergonomisk arbeidsbord og behagelig kontorstol.
Ansettelsesvilkår
Ansettelsesvilkår
Arbeidsbetingelsene utgjør den viktigste delen i virksomhetens arbeidsmiljø. Arbeidstid og lønn, regelverk eller risikoen for eventuelle arbeidsskader, hører også til under denne kategorien.
Øvrige livsvilkår
Øvrige livsvilkår omhandler den private sfæren, altså alt som kan påvirke arbeidet, men som ikke foregår på arbeidsplassen. For eksempel familie og venner, samt fritidsaktiviteter og transport til og fra arbeid.
Til sammen utgjør disse faktorene i arbeidsmiljøet. Hvordan en arbeidsgiver og en ansatt skal forholde seg til dette, er nøye beskrevet i arbeidsmiljøloven. Loven beskytter arbeidstakere mot fysiske og psykiske skadevirkninger. Les mer om dette i neste avsnitt.
Kilde: Arbeidstilsynet
Arbeidsmiljøloven
Rammen for arbeidsmiljøet er definert og avgrenset i arbeidsmiljøloven. Arbeidsmiljøloven inneholder alle de grunnleggende og generelle reglene for arbeidsmiljøet. I tillegg defineres kravene til virksomheter og arbeidsgivere for å sikre ordentlige forhold for medarbeiderne på arbeidsplassen.
Det er også med arbeidsmiljøloven i ryggen ansatte kan utfordre forholdene på arbeidsplassen og forvente å bli tatt seriøst av ledelsen.
Arbeidsmiljøloven beskriver hva som er viktig for et godt arbeidsmiljø og hvem som har ansvaret. Loven utpeker også Arbeidstilsynet som det veiledende og kontrollerende organet som har hovedansvaret for at arbeidsmiljøloven overholdes.
Lovens formål er:
å sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon, som gir full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger, og med en velferdsmessig standard som til enhver tid er i samsvar med den teknologiske og sosiale utvikling i samfunnet.
Arbeidsmiljømodellen
Forholdene på arbeidsmarkedet varierer fra bransje til bransje og forandrer seg hele tiden. Arbeidstilsynets arbeidsmiljømodell er basert på arbeidsmiljølovens krav. Denne modellen samler og synliggjør hvilke krav arbeidsmiljøloven stiller til virksomhetens arbeidsmiljø, slik at det blir lettere for virksomheten å jobbe med nettopp arbeidsmiljøet på arbeidsplassen.
Eksempel: Skjermarbeid
Forskriften om utførelse av arbeid inneholder krav om tilrettelegging av skjermarbeidsplasser og krav til datautstyr for å bidra til å redusere fare for uheldige muskelbelastninger og forebygge utvikling av helseplager.
Kravene til skjermarbeidsplasser inkluderer blant annet:
– Tegnene på skjermen skal være klart definert og utformet og tilstrekkelig store. Lysstyrken og/eller kontrasten mellom tegnene og bakgrunnen skal lett kunne reguleres og endres.
– Tastatur skal være plassert så langt fram på bordet at det er god plass til å hvile underarmene på bordplaten foran tastaturet. Arbeidsbordet bør ha god plass til å hvile underarmene og til at datamusen kan beveges uten å støte borti noe.
Kilde: Arbeidstilsynet
– Arbeidsbordet bør ha matt overflate. Det skal være stort nok til at både skjerm, tastatur, dokumenter og annet arbeidsutstyr kan plasseres og tilpasses arbeidstakeren.
– Hodetelefon med mikrofon bør være tilgjengelig for alle som snakker i telefonen samtidig med dataskjermarbeid.
– Allmennbelysning og plassbelysning skal sikre nok og godt lys og behagelig kontrast mellom skjerm og omgivelse. Vindu eller sterke lyskilder bør aldri være rett foran eller bak dataskjermen.
Som ansatt kan du med Arbeidstilsynets krav i hånden be om at arbeidsgiveren din sørger for bedre forhold, hvis utstyret på arbeidsplassen ikke tillater hensiktsmessige arbeidsstillinger eller på annen måte risikerer å påvirke helsen og kroppen din negativt.
Hva kjennetegner et godt arbeidsmiljø?
Helt grunnleggende betyr et godt arbeidsmiljø at man ikke blir syk, hverken fysisk eller psykisk, av arbeidsplassen. Kroppsbelastninger kan for eksempel forårsake muskel- og seneskader, mens langvarige psykiske belastninger kan føre til stress og depresjon.
Et godt arbeidsmiljø bidrar til høyere effektivitet blant ansatte og til å redusere sykefraværet. Med andre ord kan virksomheten spare penger ved å sørge for et bedre arbeidsmiljø. Det handler om å minimere eller helt fjerne, fysiske og psykiske belastninger, samt helserisikoer på arbeidsplassen.
Godt arbeidsmiljø – hvordan?
Det finnes flere løsninger og tiltak som både arbeidstaker og medarbeider kan gjøre for å skape et godt arbeidsmiljø. Vanligvis kreves det mer enn arbeidsmiljømessig korrekt utstyr. Bruken av utstyret må nemlig også være korrekt. Instruksjon og veiledning er viktig for å utføre arbeidet på en sikker måte.
Ergonomisk korrekt utstyr og instruksjon om hvordan man bruker det, medfører at medarbeideren er mer oppmerksom på å benytte utstyret korrekt, men til syvende og sist er det opp til medarbeideren selv.
Hvordan vil du bidra til å skape et godt arbeidsmiljø? I forhold til det psykiske arbeidsmiljøet blir medarbeiderens innflytelse kanskje enda mer tydelig. Medarbeideren spiller en viktig rolle når det gjelder dynamikken på arbeidsplassen, i pauserommet og ved frokostbordet.
Et godt arbeidsmiljø er dermed ikke arbeidsgivers ansvar alene, men må i stedet til en viss grad bli sett på som et delt ansvar.
Kilde: Arbeidstilsynet
Hva kjennetegner et dårlig arbeidsmiljø?
Hvis det er faktorer på arbeidet som skader din mentale eller fysiske helsetilstand, er det snakk om et dårlig arbeidsmiljø.
Et dårlig arbeidsmiljø kjennetegner forhold på arbeidsplassen som gjør at du eksempelvis går hjem med smerter i håndledd, nakke eller skuldre, du blir deprimert eller opprørt over håndteringen på arbeidsplassen, eller hvis du kommer til skade under utførelse av arbeidet.
Mange nordmenn opplever forskjellig grad av stress, mobbing, sjikane eller generell mistrivsel på arbeidsplassen, akkurat som mange opplever fysisk ubehag etter en normal arbeidsdag.
Dette er tegn på et dårlig arbeidsmiljø, eller i hvert fall at det er noen forhold på arbeidsplassen som er dårlige.
Dårlig arbeidsmiljø - hva gjør jeg?
Er du i en situasjon hvor ubehag og smerter påvirker hverdagen din, eller bare tanken på arbeidsplassen din gir deg en klump i halsen? Da er det viktig å huske at du ikke er alene.
Her kan du få hjelp:
Ledelsen har plikt til at sikre korrekte arbeidsmiljømessige forhold. Hvis det er noe galt, er de vanligvis innstilt på å finne en løsning. Hvis ledelsen er en del av problemet, er situasjonen riktignok en annen.
Verneombud
Alle bedrifter som har ansatte, skal ha et verneombud. Verneombudet ivaretar arbeidstakernes interesser i tråd med arbeidsmiljøloven. Arbeidsmiljøutvalg. I bedrifter som sysselsetter minst 50 arbeidstakere, skal det være et arbeidsmiljøutvalg. Utvalget deltar blant annet i planleggingen av verne- og miljøarbeidet.
Les også: Er du klar for den hybride arbeidsplassen?
Tillitsvalgt
En tillitsvalgt er gjerne valgt av medlemmer i en større eller mindre fagforening for å være talsperson for de ansatte på arbeidsplassen.
Fagforeningen
Fagforeningen din kan gi rådgivning og juridisk bistand i forbindelse med arbeidsmiljøutvikling.
Arbeidstilsynet.
Arbeidstilsynet kan gi deg råd og veiledning hvordan arbeidsmiljøet kan forbedres og kan pålegge arbeidstaker å foreta endringer. Hvis det er akutt fare, kan Arbeidstilsynet stenge virksomheten en periode.
Kilde: Utdanningsforbundet & NDLA.
Bli kvitt smerter med en vertikal mus
Vi har gode nyheter til deg. Med en vertikal mus kan du unngå smerter når du arbeider med mus. Er du en blant de som opplever...
Hvor aktiv kan jeg være når jeg sitter på kontoret hver dag?
Det er et spørsmål mange stiller seg selv. Etter hvert er de fleste blitt mer bevisst på risikoen med stillesittende arbeid, og har også et ønske...
Sammenhengen mellom sykefravær og ergonomi
Sykemelding og ergonomi henger sammen. Verken kroppen eller psyken er laget for å gjøre små, repeterende bevegelser foran en skjerm i flere timer i strekk. Derfor...